Hva er inkorporering med referanse?

Integrering ved henvisning er en felles lov prinsipp som gjør det mulig å inkludere vilkårene oppregnet i en egen juridisk dokument i enhver nyopprettede dokument. Det er vanligvis med bekvemmelighet i tankene, og kan gjøres i enhver situasjon hvor en kontrakt blir dannet. Integrering ved henvisning er også et vanlig begrep som brukes når man diskuterer utarbeidelse og gjennomføring av en vilje.

På sedvanerett, er inkorporering ved henvisning tillatt å veve innholdet i et eget dokument til innlemme dokumentet. Den mest vanlige formål for dette er å unngå å måtte gå gjennom prosessen med å skrive om betingelsene som tidligere er leddet i en andre dokument. Det er av hensyn til bekvemmelighet å innlemme disse begrepene rett og slett ved å referere til den allerede eksisterende dokument som alle parter er klar. Ved sier klart innenfor innlemme dokument som partene er enige om å inkludere vilkårene i det refererte dokumentet, gjelder disse vilkårene bli juridisk bindende for partene ved gjennomføring av innlemme dokumentet.

Integrering ved henvisning er spesielt vanlig i utformingen av virksomheten kontrakter. Veldig ofte, to parter som er enige til en forretningsavtale av noe slag vil ha et annet dokument som inneholder informasjon som er viktig for kontrakten, og i stedet for å skrive om all denne informasjonen, vil de bare referere til dokumentet. For eksempel vil i tilfelle av en eier av flere eiendommer som har avtalt tillate et selskap å handle på hans vegne i leasing eiendommene, kan etaten avtalen henvise til en liste over egenskaper og deres adresser og fest den listen på baksiden av avtalen som vedlegg. En annerledes scenario ville være inkorporering av vilkårene i en tidligere avtale i denne avtale med en klar entydig henvisning til den forrige avtalen.

Selv om det ikke er lov i enkelte jurisdiksjoner, den andre vanlige måten at dokumentene er inkorporert som referanse er i etableringen av testamenter. Vanligvis de tre kravene er at viljen må klart og entydig viser til dokumentet som en del av vilje, må det bli identifisert med rimelig sikkerhet, og det må ha eksistert på tidspunktet for gjennomføringen av viljen. En vanlig begrensning på integrering ved henvisning i testamenter er at testator, personen for hvem viljen blir utarbeidet, må ha signert det refererte dokumentet. I tillegg, hvis det er konflikter mellom kroppen av vilje og det refererte dokumentet, de motstridende vilkår må avstemmes.