Hva er Nasjonal behandling?

April 16  by Eliza

Nasjonal behandling betyr å gi import av andre land samme behandling som de innenlandske varer av oneâ € ™ s egne statsborgere. Denne handelen rektor brukes av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i alle handelsavtaler til sine medlemmer. Det er brukt i ulike handelsavtaler til utenlandske og innenlandske varer og tjenester, varemerker, patenter og opphavsrett.

Under GATT (GATT), interne skatter og avgifter på importerte varer må brukes på samme måte som de er til innenlandske varer. Lover, forskrifter og krav om både salg og kjøp av innenlandske varer kan være mindre gunstig for importerte varer. Nasjonal behandling gjelder kun når et produkt har inngått mottaker countryâ € ™ s markedet. Dermed er lading av importtoll ikke ansett ugunstig behandling selv om innenlandske produkter ikke belastes en tilsvarende lokal skatt.

Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) krever at medlemslandene gir samme behandling for utenlandske tjenester og tjenesteytere som at gitt til sine egne nasjonale leverandører. Selv behandler alle andre medlemsland identisk til hverandre, men forskjellig fra oneâ € ™ s egen anses ugunstig behandling. De Trade Related Aspects of Intellectual Property (TRIPS) avtale mandater nasjonal behandling for varemerker, patenter og opphavsrett. Intellektuell eiendom kan behandles ikke mindre gunstig enn den som eies av statsborgere. Unntak gjelder for bestemte bestemmelser i tidligere internasjonale konvensjoner om immaterielle rettigheter, som for eksempel Paris-konvensjonen (1967) og Bernkonvensjonen (1971).

Bestevilkårs status er lik i hensikt å nasjonal behandling. Selv om begrepet "bestevilkårs" kan høres diskriminerende, er det ikke. Det betyr å behandle alle medlemsland likt, og prinsippene om bestevilkårs er innarbeidet i GATTS, GATT, og TRIPS avtaler. Under WTO-avtalene, kan et medlemsland vanligvis ikke diskriminere mellom handelspartnere. Dersom spesielle handelshensyn blir gitt til noen medlemmer, må de få til alt.

Det finnes unntak til mest favoriserte nasjonal behandling. For eksempel kan landene sette opp en frihandelsavtale som gjelder bare for varer som handles i gruppen, som i praksis diskriminerer varer utenfor gruppen. En medlemsland kan også gi spesiell markedsadgang til utviklingsland. Et land som vurderer bestemte land å være handelsprodukter urettferdig kan heve barrierene mot import av disse produktene.

Hensikten med bestevilkårs og nasjonal behandling er å sikre like vilkår for global handel. WTO mener at deres regler fremme åpen, rettferdig, og uhindret konkurranse. De lar også de mest utviklede landene å importere produkter fra de minst utviklede landene. Mindre utviklede land da har mulighet til å gjøre innhugg i det globale markedet.