IGMP (IGMP) Basics

October 10  by Eliza

Den IGMP (IGMP) er en kommunikasjonsprotokoll som brukes av verter og tilstøtende rutere på IP-nettverk for å etablere multicast gruppemedlemskap. IGMP gir rutere med en metode for å bli med og la multicast-grupper. Multicast-grupper og systemer som har valgt å motta data som blir sendt til en bestemt multicast adresse.

To typer enheter, for andre enn opphavsmannen til de multicast-data, er på nettverket, slik det er beskrevet i denne listen:

  • Den querier: Sender ut meldinger der vi ber enheter som er koblet til sine nettverkssegmenter hvilke enheter som er medlemmer av spesifikke multicast-grupper.
  • Den mottaker: Mottar multicast trafikk bestemt for en multicast adresse. Denne enheten kan være en klientenhet eller en ruter, som deretter videresender dataene videre til andre maskiner og rutere.

Den querier kan med jevne mellomrom sende en forespørsel om å finne ut hvilke enheter som er i en bestemt gruppe, fordi hvis alle klientenheter forsvinner, kan ruteren stoppe videresending av data til noen av nettverkssegmentet.

IGMP-pakker faktisk sendes via multicast, hvor IGMP versjon 1 bruker 224.0.0.1 som en generell forespørsel adresse, og IGMP versjon 2 bruker 224.0.0.2 som sin generell forespørsel adresse. IGMP gruppespesifikke spørringer er faktisk sendt til multicast-gruppen adresse at ruteren er for tiden spørring.

IGMP har blitt bedre med årene:

  • Versjon 1 ble definert i RFC1112, og dens viktigste mål var å innføre en spørring-respons system. Dette systemet vil bli brukt til å angi hvilke enheter i et nettverk segment ble konfigurert til å motta data som ble sendt til multicast-grupper.
  • IGMP versjon 2 ble definert i RFC2236 og kraftig forbedret latency problemer som eksisterte i IGMP versjon 1. IGMP versjon 2 også implementert ekstra funksjoner, som inkluderer en permisjon prosess, gruppespesifikke spørsmål, og en eksplisitt maksimal spør responstid.
  • IGMP versjon 3 ytterligere utvidet mulighetene til protokollen ved å tillate kilde filtrering, noe som betyr at rutere er faktisk informert om hvilke kilder trafikken forventes fra.
  • IGMP versjon 4 tilbudt videre avansement til protokollen, men den største enkelt ekstrautstyr til protokollen var inkluderingen av IPv6-støtte.